Månedsbrev for februar, Tellus

Da var første måneden i den nye året ferdig- og vi har endelig fått snø. Vi har også fått kjenne på mye svingninger i temperaturene, noe som er gode erfaringer å ta med seg. Hvis jeg tar av meg vottene når det er kaldt ute blir jeg våt og kald på hendene.

Tilbakeblikk på januar måned

Barnegruppa har blitt introdusert for eventyret om skinnvotten. I samlingstund har vi fortalt eventyret både med konkreter og flanellograf, og vi har sunget sanger tilknyttet eventyret (jf. 7.6 Kommunikasjon og språk, årsplan Sætrebo, s. 10)

Ute på avdelingen er også de ulike dyrene hengt opp, og vi ser allerede at flere av barna viser intessere. Vi observerer at barna sier navna på de ulike figurene når de leker, og kjenner de igjen. 

      

Vi har brukt mye tid ute, og det har kommet mengder med snø, noe som har gjort at det har vært vanskeligere å bevege seg på uteområdet. Vi har har måket små stier som barna kan bevege seg rundt i, og mange har funnet veien til haugen og fått interesse for akebakken. Noen syns det er litt skummelt, men med det fang å sitte på har mange fått prøvd seg. Etterhert har vi også sett at flere har blir tøffere å tørr alene eller sammen med andre på akemattene. På den måten støtter vi barnets læringsprosess.
"Det barn gjør sammen med en voksen i dag, klarer barnet alene i morgen" er et kjent sistat fra Vygotskij og hans teori om den nærmeste utviklingssone.

 

Dette skjer i februar

 

Uke 6: Samisk uke

Denne uken vil vi ha fokus på ord og begreper fra samisk kultur, samt flagget og fargene. Vi imlementerer kjennskap til vår urbefolkning gjennom ulike fagområder og aktiviteter. 6. februar markerer vi samenes nasjonaldag (jf. 14.Tradisjonstemaer årsplan Sætrebo, s. 19. 2024-2025)

 

28.02.25: Karneval. Tema: Pysjparty

Vi gjentar suksessen fra i fjor med pysjparty og kino. Denne dagen kommer barna i pysj og kan ta med seg kose-dyr eller kose-fille. 

 

Ellers vil vi i februar fortsette med temaet skinnvotten, hvor barna blir bedre kjent med selve eventyret og de ulike dyrene. I tillegg til at barna lærer nye begreper, erfarer spenning og glede ved eventyrfortelling, bidrar det kjente og gjentakende til en god og viktig prosess for barnets kognitive utvikling og skaper verktøy for å gå inn i samhandling med andre. 

Vi vil også benytten is og snø som elementer i ulike aktiviteter.

 


Månedens fagstoff: "Sensomotorisk utvikling 0-2 år"

Barnet erfarer verden gjennom sine sanser (sensorisk) og bevegelser (motorisk). 

Forestillingsevnen

Fra 1,5 til 2 års alderen utvikler barnet forestillingsevnen. Barnet har da utviklet egenskaper som å danne indre bilder av opplevelser objekter og mennesker som ikke er tilstede. Dette kan ifølge Piaget observeres ved at barnet imiterer personer som ikke er tilstede, eller en situasjon som tidligere har oppstått.

Sanseapparatets utvikling

Sansene våre er uvurderlige for oppfatningen av verden rundt oss. Utviklingen av dem er hele tiden avhengig av stimulering fra omgivelsene og fortsetter derfor lenge etter fødselen.

De fem klassiske sansene er syn, hørsel, luktesans, smakssans og følesans (berøringssans). I tillegg kommer balanseorganet i det indre øret som registrerer hvilken posisjon hodet står i, leddsans, vibrasjonssans, temperatursans og smertesans.

Det er mye informasjon som skal sendes, mottas og bearbeides i hjernens ulike deler før kroppen svarer med en hensiktsmessig respons. Sanseinntrykk legger også selve grunnlaget for tanker, følelser og læring - og ikke minst hukommelse. Sentralnervesystemets utvikling er bruksavhengig, det betyr at de sensoriske områdene av hjernen trenger gjentatte stimuleringer og erfaringer for å kunne fungere optimalt. Den sensitive (kritiske) perioden for utvikling av sansene er tiden fra fødselen til rundt skolealder. Da er hjernens evne til å forandre og finjustere nervebaner (plastisitet) på sitt høyeste. Det er naturligvis den beste tiden for at barnet skal oppdage verden gjennom sansene. (NHI.no) 

Barns motoriske utvikling er en viktig del av deres totale utvikling. Motorikk har stor innvirkning på evnen til å utføre daglige aktiviteter, leke og lære nye ferdigheter.

  

Foreldre og omsorgspersoner kan bidra til å støtte og fremme barnets motoriske utvikling gjennom å gi dem muligheten til å utforske og leke, og ved å tilby trygge og aktive aktiviteter. På denne måten kan barnet få den beste muligheten til å utvikle motoriske ferdigheter. (Fysionett.no) 

Vi anbefaler derfor at dere lar barna selv gå fra parkeringen (holde en hand) og inn i barnehagen, samt opp trappen selv, Kle av seg selv og sette klær og sko på plass med veiledning og hjelp. Her går vi selvfølgelig ut ifra barnet alder og modenhet.

Den nærmeste utviklingssonen betegner det området av oppgaver som er for vanskelige til at barnet klarer dem alene, men som det kan klare med hjelp, veiledning og oppmuntring av andre som er mer kompetente. En som er mer kompetent, kan være et annet barn eller en voksen. Veiledningen som gis, må vekke barnets interesse, og spørsmål må stilles slik at barnet selv kan komme med løsninger. Når noen gir den støtten og veiledningen som barnet trenger for å lære, blir det mulig for barnet å løse problemet på egen hånd og bygge opp kompetanse. Slik blir barnet i stand til å løse flere oppgaver uten hjelp fra de andre. Dermed skjer altså læringen i den nærmeste utviklingssonen. (Vygotsky)

 

 

Viktig informasjon:

  • 13.02.25: Foreldremøte

     Tema: flytting til Villamoen. Følg med på tavla for nærmere       
     informasjon om sted og klokkeslett.

  • Uke 8: Vinterferie, husk å si ifra eller legg inn fri på kidplan

  • Husk å gi beskjed før klokka 09.00 om barnet ikke kommer eller er syk. 

  • I februar ønsker vi ei ny jente velkommen i barnegruppa vår, vi er da 10 barn på Tellus.

  • Vi har 2 nye vikarer på huset: Hedda og Andelina. To positive jenter fulle av engasjement og initiativ.

  • Vi endrer varmmat fra fredag til torsdag (i tillegg til tirsdag som før) og vil ha rundstykker på fredager fremover. Mandag er fortsatt brødmåltid.
  • Neptun vil få studenter fra USN i uke 6, 7 og 8. Det er de samme studentene som var her i høst, så barna kjenner de litt fra før. De følger Linda som er deres praksislærer. Dette er kun til info, dersom dere ser ukjente ansikter i gangene:)

 

 

 

Hilsen Christin, Runar, Trude og Karianne